På 1800-tallet måtte mange barn fra de midtre og indre bygder i Kvinesdalen, Lyngdalen, Audnedalen og Mandalen vandre til "austlandet" (Aust-Agder) for å arbeide hver sommer. Sommeren kunne vare helt fra april til november, vanligste arbeidsoppgave var gjeting og noen måtte vandre opp mot 10-15 mil før de nådde gården de skulle arbeide på. Barnevandringene pågikk til omkring 1910.
Flere barnevandrere måtte vandre uten sko, noen elever valgte å gjøre det samme.
Denne delen av historien har ikke vært særlig kjent, selv om den har blitt behandla av historikere og samfunnsforskere både på 1800- og 1900-tallet. De siste årene har det blitt lagt ned et stort arbeid med å få denne historien fram i lyset igjen. Det Gamle Posthuset på Konsmo (v/Thyra Ågedal), historie- og sogelag og friluftsråd samarbeida med det offentlige om å rydde og merke stiene barnevandrerne gikk på, sette opp informative skilt, lage kart etc.
På vandring mot Nepstad
I år har Vest-Agder-museets regionale museumsformidler gjennomført opplegg i Den kulturelle skolesekken knytta til nettopp barnevandringene. Med bakgrunn i tilgjengelige kilder har formidleren fortalt elevene historier om barnevandrere og tida de levde i. Elevene har fått vandre omkring fire kilometer på stier tidligere brukt av barnevandrere. De får smake på barkebrød og besøke Barnevandrersenteret på Konsmo. I alt er det 17 dager med vandring. På sju av disse deltar Reidar Vrålstad, en lokal guide fra Stiftelsen Det Gamle Posthuset.
Elever og formidler kjøres til Egebø og vandrer derfra til Nepstad, videre ned den bratte "Stien" og til Konsmo sentrum hvor Barnevandrersenteret og Det Gamle Posthuset besøkes
(kartet er fra www.runkeeper.com)
Vandrere på vei fra Egebø på en solskinnsdag i mai
Egebø i bakgrunnen.
Det var mange våte dager i skogen denne våren. Stien ble noen ganger til en bekk.
Mye spennende i naturen. Her finner vi et fugleegg.
Når det er mye vann i myrer og bekker hopper mange av disse spretne små rundt.
Fornøyde vandrere med en av merkepålene
Godt med en rast på Nepstad!
I all slags vær!
Sevja står høyt i rauna (rogna) og vi spikker fløyter til elevene.
Orkester på Nepstad en solskinnsdag i mai!
Barnevandrerne reiste i sin tid til aust for å gjete kyr og andre dyr.
I mai kom dyrene på beite i Audnedal.
Dette var det nærmeste dagens barnevandrere kom gjeting.
Tarjer Nepstad vandra på 1800-tallet og hun har fortalt at hun varma beina i fersk kumøkk. Denne historien inspirerte mange elever.
Praktisk med en bekk like etterpå.
Over ei ny hei med kurs for husmannsplassen Kjørkjebakken og den bratte "Stien"
Noen dager er tørrere og varmere enn andre - læreren kaster også skoene.
Myrer kan komme brått på, men ganske morsomt kan det også være!
I god barnevandrertradisjon viser den ene eleven oppfinnsomhet med bæring av mat og annet utstyr. En plastikkpose kan gjøres om til praktisk veske!
Reidar forteller om Ole Rasmussen en vandringsdag i slutten av april.
Reidar forteller om Ole Rasmussen en vandringsdag i slutten av mai.
Barnevandringsstien er merka fra Årlia i Kvinesdal til Landvik i Grimstad. "Stien" er det bratteste partiet i denne løypa!
Noen ganger er stien veldig våt og sølete
En barbeint vandrer krøller tærne rundt søle, stein og stubber
Vandrerne raser nedover, stort sett holder de seg på beina også
Over stokk og stein
God fart mellom utallige tresorter og kraftige hvitveis
Elevene var flinke til å finne feste både med og uten sko.
Siste hindring er noen ganger tørr, andre ganger veldig våt
Like greit å vandre barbeint over slike bekker.
Flinke stivedlikeholdere disker opp med ny bro i siste halvdel av mai!
Mang en barnevandrer måtte overnatte under hellere, Nodebakkehelleren rommer hele gruppa og gir godt ly for regn og vind.
På flere av vandringene deltok også Reidar Vrålstad, lokalkjent guide med enorm kunnskap om trær, fugler, lokal natur og historie
Glede over å ha gjennomført nesten hele dagens løype!
Den siste uka med vandring kom varmen, og det var godt å Audnaelva før bussturen hjem.
I løpet av opplegget får elevene servert barkebrød kjøpt på Brødrene Ågedals bakeri og konditori på Konsmo.
Det var kamp om brødet etter vandringa, men barnevandrere hadde lite mat, og elevene fikk også kun ei halv skive hver. Som en bonus kunne de få smør. Barnevandrere har fortalt at de ikke hadde råd til smør på brødet hjemme i vest, men at det var en av de positive tingene med å komme til aust - der fikk de smør!
Elevene fikk også besøke Barnevandrersenteret på Konsmo. Det fenga med både video, kart, plansjer, utstoppa ulv m.m.
Takk for turene!
Les mer om barnevandringene, last ned kart over hele løypa etc. her.
Les om Furulunden skoles besøk i Audnedal her.Les sak på Audnedal kommunes nettsider her.
