Ynskjer godt nytt år, og takkar for det gamle!
Før jul hadde me mykje moro, spesielt med julegateopning og adventsverkstad. Der laga me jolekort, tova jolekolo og spikka nissar:
Museumsformidling
Livet som regional museumsformidlar i Lindesnesregionen
onsdag 2. januar 2013
onsdag 28. november 2012
Tova julekuler
Fram til jul, skal me tove julekuler på Minne Kultursenter.
Det er ein enkel og koseleg aktivitet:
1. Finn
ei isoporkule
|
2. Finn
litt ull i ein farge du likar
|
3. Fest
ulla til ispopren med ei nålefiltingsnål
|
4. Det
skal vere akkurat så mykje ull at du ikkje
ser isoperen gjennom ulla
|
5. Legg
eventuelt på mønster av ull i andre fargar
og fest med nålefiltingsnåla
|
6. Dupp
kula i grønsåpevatn og press så ut att
vatnet med handa
|
7. Rull
kula mellom hendene dine
(dete er sjølve tovinga)
|
8. Dupp i grønsåpevatn og rull mellom hendene to
ganger til.
|
8. Fest
tråd til å henge opp etter
|
Grafikk og toving
I kjellaren på Minne står ei gedigen grafikkpresse som bygdegrafikaren Inge Bye har satt att. Det var veldig kjekt at 6. kl kom ned og trykte på pressa då dei hadde om linosnitt!
Dei som ikkje trykte, fekk vere prøvekaniner på toving av ullkuler. Etter stillheita å døme, var det eit fint opplegg.
Fyrst må me rulle trykksverta på linoplata |
Litt skeptiske i starten... |
...men spente òg. |
Moro å trykke med stor presse, |
og spennande å sjå resultatet. |
Kritisk og fornøgd |
Dei som ikkje trykte, fekk vere prøvekaniner på toving av ullkuler. Etter stillheita å døme, var det eit fint opplegg.
Kosleg med ull |
Me festar ulla med spesielle nåler, og dei er kvasse... |
Heitt grønsåpevatn må til |
I påvente av juletreet... |
Etiketter:
Aktivitetar,
Besøk,
Nyhende,
Skulebesøk
mandag 12. november 2012
Epleprosjektet 2012
For andre år på rad, har me dyrke jordeple (potet) i eplehagen på Minne Åseral kultursenter. 1.-4. kl sette jordeple i vår, som me tok opp i haust. Alt gjort på gamlemåten for hand. Førre veke kom 1. -4. kl ned att og laga smakfulle eplekako (potetkaker) og eplesaft av råvarer frå eigen hage. Maten vart utsøkt, ikkje minst grunna prima råvarer, gode kokkar og kyndig hjelp frå Gudrun Austegard.
Jordeplene må skrellast og malast |
Skrell, skrell |
det er kjekt å skrelle |
Gudrun fortel korleis det var då ho vaks opp på 40-talet |
Snart klare til eplepressing |
Kvalitetssikring av eplene før dei går i kverna |
Eplpressing krev sine musklar |
3. og 4. kl nyt eit bedre måltid. Eplekako med smør og sukker og ferskpressa eplesaft. |
1. og 2. kl har ete opp eplekako med pølse i og drukke opp eplesafta |
torsdag 27. september 2012
Sprettert
tirsdag 11. september 2012
Lordehyttejubileum i Åseral
I år er det 100 år siden den norskættede skotten og
lorden Edward T. Salvesen bygde sitt imponerende jaktslott ei drøy mil inn på
Vestheia i Åseral. Den regionale museumsformidleren for Lindesnesregionen fikk gleden av å være med på arbeidet med jubileet. Det var først og fremst jubileumsutstillinga som ble regionformidler og Minnes nye sjef, Tor Reidar Austrud, sin oppgave. Utstillinga skulle vise hvordan lorden var knytta til Åseral gjennom historier og gjenstander.
Utstillinga består av bilder, tekst, gjenstander og en modell av Lordehytta
Jubileet ble markert med bankett på Minne lørdag formiddag.
40 festkledte gjester fikk servert den skotske nasjonalretten haggis. Den ble
presentert på ekte skotsk vis da den ble spilt inn av sekkepipemusikk og
strofer fra Robert Burns dikt "Address to a Haggis" ble lest. Til
dessert ble skotsk shortbread servert. Ordførerne fra Mandal og Åseral kom med
sine hilsninger i anledning jubileet og fylkesordfører Terje Damman holdt takk
for maten-tale.
Festklart på Minne
Under utstillingsåpninga fortalte Ulf Aanonsen fra Risøbank
IKS om Salvesenfamilien. Han fortalte om Edwards foreldre og farens
investeringer i turisthotellet i Åseral og i parafinfabrikken på Risøbank.
Sistnevnte har 150-årsjubileum i år, noe som markeres på Risøbank førstkommende
onsdag. Han fortalte også om Edwards feriested på Risøbank og om
Salvesen-firmaet, deres virksomheter rundt omkring i verden og familiens
betydning for Mandal.
Folksomt! Foto: Tor Reidar Austrud
Bergen Pipes & Drums skapte perfekte rammer rundt
arrangementet. De spilte sekkepipe og trommer og bidro under haggis-seremonien,
med konsert under åpninga og med flere små konserter utendørs og inne på Minne
i løpet av dagen.
Bergen Pipes & Drums. Foto: Tor Reidar Austrud
Jubileumsskriftet som forteller historien om lorden og
hytta, samt utstillinga som viser åsdølenes møter med, og minner om lorden, ble
offisielt presentert og åpna av ordfører Oddmund Ljosland.
I løpet av lørdagen var det over 150 besøkende på Minne.
Søndagen lå skydekket lavt over Åseralsheiene og det var spennende å se hvor mange som møtte opp til den drøye turen inn til Lordehytta. Når trekkplasteret er et besøk til et mektig jaktslott, hvor dagens eiere åpner dørene for publikum, og det selges tradisjonsmat utenfor, lar tydeligvis ikke folk seg stoppe av lave skyer og litt yr. Det ble telt 270 biler på parkeringsplassene og det anslås at over 600 mennesker tok turen innover heia denne dagen. Det var et mektig skue når denne lange tråden av mennesker snirkla seg målretta over myr og hei - på vei til Lordehytta.
Saueanking på vei mot Lordehytta
Lordehytta, et mektig skue!
Godt var det også med tradisjonsmat fra Åseral, flatbrød med bitesuvl (prim, møssmør, kålrot) og en kopp kraftig bålkaffe kokt av ordføreren sjøl.
Åseral Sogelag står for serveringa
Utenfor hytta var det sang av Kari Røynlid, Arna Berg fortalte om maten som ble servert og ordfører Oddmund Ljosland fortalte om Lordehytta og om jakt- og fiskemuligheter i heia.
Stort publikum på baksida av hytta
Dagens hytteeier, Baard Kjelsaas fikk også sin fortjente takk for stor gjestfrihet og tilrettelegging denne dagen.
Baard Kjelsaas får en velfortjent takk for gjestfriheten!
Se film fra utstilling og fra åpninga på Minne Kultursenter sin facebookside
Fædrelandsvennens omtale av jubileet kan leses her og her
Etiketter:
Aktivitetar,
Besøk,
Historie,
Nyhende,
utstillingar
onsdag 9. mai 2012
I barnevandrarens fotefar
I april og mai vandrer den regionale museumsformidleren på barnevandringsstier i Audnedal sammen med skoleelever fra Vest-Agder.
På 1800-tallet måtte mange barn fra de midtre og indre bygder i Kvinesdalen, Lyngdalen, Audnedalen og Mandalen vandre til "austlandet" (Aust-Agder) for å arbeide hver sommer. Sommeren kunne vare helt fra april til november, vanligste arbeidsoppgave var gjeting og noen måtte vandre opp mot 10-15 mil før de nådde gården de skulle arbeide på. Barnevandringene pågikk til omkring 1910.
Denne delen av historien har ikke vært særlig kjent, selv om den har blitt behandla av historikere og samfunnsforskere både på 1800- og 1900-tallet. De siste årene har det blitt lagt ned et stort arbeid med å få denne historien fram i lyset igjen. Det Gamle Posthuset på Konsmo (v/Thyra Ågedal), historie- og sogelag og friluftsråd samarbeida med det offentlige om å rydde og merke stiene barnevandrerne gikk på, sette opp informative skilt, lage kart etc.
I år har Vest-Agder-museets regionale museumsformidler gjennomført opplegg i Den kulturelle skolesekken knytta til nettopp barnevandringene. Med bakgrunn i tilgjengelige kilder har formidleren fortalt elevene historier om barnevandrere og tida de levde i. Elevene har fått vandre omkring fire kilometer på stier tidligere brukt av barnevandrere. De får smake på barkebrød og besøke Barnevandrersenteret på Konsmo. I alt er det 17 dager med vandring. På sju av disse deltar Reidar Vrålstad, en lokal guide fra Stiftelsen Det Gamle Posthuset.
17 dager med barnevandring gjennom Den kulturelle skolesekken i Vest-Agder over. Det har vært en fryd å vandre sammen med fylkets elever, både i regn og sol! Et par skrubbsår og myggstikk har det blitt, ellers har de nesten 750 elever og lærere kommet fra vandringene uten fysiske skader. Evalueringene viser at både elever og lærere jevnt over syns dette var spennende og lærerikt. Vi håper og tror at dagens 5.- og 6.-klassinger nå klarer å forstå litt mer av hvordan jevnaldrende barnevandrere hadde det for drøyt 100 til 200 år siden.
Les sak på Audnedal kommunes nettsider her.
På 1800-tallet måtte mange barn fra de midtre og indre bygder i Kvinesdalen, Lyngdalen, Audnedalen og Mandalen vandre til "austlandet" (Aust-Agder) for å arbeide hver sommer. Sommeren kunne vare helt fra april til november, vanligste arbeidsoppgave var gjeting og noen måtte vandre opp mot 10-15 mil før de nådde gården de skulle arbeide på. Barnevandringene pågikk til omkring 1910.
Flere barnevandrere måtte vandre uten sko, noen elever valgte å gjøre det samme.
Denne delen av historien har ikke vært særlig kjent, selv om den har blitt behandla av historikere og samfunnsforskere både på 1800- og 1900-tallet. De siste årene har det blitt lagt ned et stort arbeid med å få denne historien fram i lyset igjen. Det Gamle Posthuset på Konsmo (v/Thyra Ågedal), historie- og sogelag og friluftsråd samarbeida med det offentlige om å rydde og merke stiene barnevandrerne gikk på, sette opp informative skilt, lage kart etc.
På vandring mot Nepstad
I år har Vest-Agder-museets regionale museumsformidler gjennomført opplegg i Den kulturelle skolesekken knytta til nettopp barnevandringene. Med bakgrunn i tilgjengelige kilder har formidleren fortalt elevene historier om barnevandrere og tida de levde i. Elevene har fått vandre omkring fire kilometer på stier tidligere brukt av barnevandrere. De får smake på barkebrød og besøke Barnevandrersenteret på Konsmo. I alt er det 17 dager med vandring. På sju av disse deltar Reidar Vrålstad, en lokal guide fra Stiftelsen Det Gamle Posthuset.
Elever og formidler kjøres til Egebø og vandrer derfra til Nepstad, videre ned den bratte "Stien" og til Konsmo sentrum hvor Barnevandrersenteret og Det Gamle Posthuset besøkes
(kartet er fra www.runkeeper.com)
Vandrere på vei fra Egebø på en solskinnsdag i mai
Egebø i bakgrunnen.
Mye spennende i naturen. Her finner vi et fugleegg.
Når det er mye vann i myrer og bekker hopper mange av disse spretne små rundt.
Fornøyde vandrere med en av merkepålene
Godt med en rast på Nepstad!
I all slags vær!
Sevja står høyt i rauna (rogna) og vi spikker fløyter til elevene.
Orkester på Nepstad en solskinnsdag i mai!
Barnevandrerne reiste i sin tid til aust for å gjete kyr og andre dyr.
I mai kom dyrene på beite i Audnedal.
Dette var det nærmeste dagens barnevandrere kom gjeting.
Tarjer Nepstad vandra på 1800-tallet og hun har fortalt at hun varma beina i fersk kumøkk. Denne historien inspirerte mange elever.
Praktisk med en bekk like etterpå.
Over ei ny hei med kurs for husmannsplassen Kjørkjebakken og den bratte "Stien"
Noen dager er tørrere og varmere enn andre - læreren kaster også skoene.
Myrer kan komme brått på, men ganske morsomt kan det også være!
I god barnevandrertradisjon viser den ene eleven oppfinnsomhet med bæring av mat og annet utstyr. En plastikkpose kan gjøres om til praktisk veske!
Reidar forteller om Ole Rasmussen en vandringsdag i slutten av april.
Reidar forteller om Ole Rasmussen en vandringsdag i slutten av mai.
Barnevandringsstien er merka fra Årlia i Kvinesdal til Landvik i Grimstad. "Stien" er det bratteste partiet i denne løypa!
Noen ganger er stien veldig våt og sølete
En barbeint vandrer krøller tærne rundt søle, stein og stubber
Vandrerne raser nedover, stort sett holder de seg på beina også
God fart mellom utallige tresorter og kraftige hvitveis
Elevene var flinke til å finne feste både med og uten sko.
Siste hindring er noen ganger tørr, andre ganger veldig våt
Like greit å vandre barbeint over slike bekker.
Flinke stivedlikeholdere disker opp med ny bro i siste halvdel av mai!
Mang en barnevandrer måtte overnatte under hellere, Nodebakkehelleren rommer hele gruppa og gir godt ly for regn og vind.
På flere av vandringene deltok også Reidar Vrålstad, lokalkjent guide med enorm kunnskap om trær, fugler, lokal natur og historie
Glede over å ha gjennomført nesten hele dagens løype!
Den siste uka med vandring kom varmen, og det var godt å Audnaelva før bussturen hjem.
I løpet av opplegget får elevene servert barkebrød kjøpt på Brødrene Ågedals bakeri og konditori på Konsmo.
Det var kamp om brødet etter vandringa, men barnevandrere hadde lite mat, og elevene fikk også kun ei halv skive hver. Som en bonus kunne de få smør. Barnevandrere har fortalt at de ikke hadde råd til smør på brødet hjemme i vest, men at det var en av de positive tingene med å komme til aust - der fikk de smør!
Elevene fikk også besøke Barnevandrersenteret på Konsmo. Det fenga med både video, kart, plansjer, utstoppa ulv m.m.
Takk for turene!
Les mer om barnevandringene, last ned kart over hele løypa etc. her.
Les om Furulunden skoles besøk i Audnedal her.Les sak på Audnedal kommunes nettsider her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)